Tanker, tårer og Kony 2012

Dette har vært en følelsesladd kveld. En kveld jeg trodde skulle bestå av husarbeid og andre hverdagslige gjøremål ble plutselig alt annet enn hverdagslig. I kveld så jeg filmen Kony 2012. Og halsen ble tykk og tårene trillet. Jeg er heldig.

Jeg er trygg. Jeg har mat. Jeg har et hjem. Jeg har familie, jeg har venner. Som bryr seg om meg og tar vare på meg. Jeg har en seng. En seng jeg ikke er særlig fornøyd med, jeg skulle veldig gjerne hatt en fastere madrass. Jeg har lenge tenkt at jeg har lyst på en seng med fastere madrass. Jeg har en seng, jeg er heldig.

Jeg har en ektemann. Som bryr seg om meg og tar vare på meg. Jeg er heldig.

Vi har barn. Fire barn. Som har det bra. Som har et hjem. Som har mat, som har seng, og klær, og sko. Jeg har fire flotte, friske og trygge barn. Mine barn har foreldre. Og de har besteforeldre, og oldeforeldre, og tanter og onkler, og venner. Som bryr seg om dem og tar vare på dem. Jeg er heldig. Og de er heldige.

Jeg har mye, og jeg er heldig. Men jeg kan også gi, kanskje er jeg mer heldig fordi jeg kan gi. Jeg kan gi omsorg, kjærlighet og omtanke til andre mennesker. Jeg kan gi tid og penger til en god sak. Kony 2012 er en god sak. En sak så god at det gjør vondt. Veldig vondt.

Jeg er heldig og jeg er velsignet. Jeg håper du føler deg like heldig som jeg gjør. Jeg håper og ber om at alle en dag skal bli like heldige som meg. Og som mine barn. Og jeg håper og ber om at vi som er heldige skal huske akkurat det, hvor utrolig heldige vi er. Og ikke minst; verdsette det. For ingenting er en selvfølge.

Har du sett filmen? Sjekk også hjemmesiden og facebooksiden til Invisible Children/Kony 2012. 
  

Jeg er heldig. Er du?