Gal av lengsel

Husker du den? Sangen? Av Postgirobygget? Som ble kjempepopulær for noen år tilbake, da den ble brukt i en tv-reklame?  Dette refrenget har kvernet rundt og rundt i hodet mitt de siste dagene.

Gal av lengsel, gal av å savne deg.
Gal av å tenke, og av å vente på deg.
Jeg blir gal av det å tenke på at jeg bare tenker at jeg savner deg.
Og apropos så håper jeg at du tenker at du savner meg.

Spesielt den andre linja går igjen. For det er mye sånn jeg føler det om dagen. Såååå utrolig lei at det grenser til galskap. I dag er det 13 dager til termin. To uker går vanligvis veldig fort, men akkurat nå synes jeg det virker veeeeldig lenge. Men hva hjelper vel det? Må nok bare smøre meg med tålmodighet. *Sukk* 

Jeg kom forresten over denne fine tegninga på nettet:

Selv om jeg ikke har hatt de store plagene i svangerskapet, kan jeg kjenne meg veldig igjen i denne. Det er nok mange som kan det. Vi har gjerne en tendens til å gi det svaret som forventes av oss i slike sammenhenger.

Selv strevde jeg veldig med amminga da Margit var nyfødt og husker veldig godt hvor opptatt alle var av dette med amming. (Til og med folk jeg aldri hadde møtt før spurte om jeg hadde melk til ungen og om hun fikk pupp eller flaske.) Dum som jeg var svarte jeg ærlig da kjentfolk spurte hvordan det gikk med amminga. Altfor ofte ble jeg klar over at "joda, det er så koselig,så" er det korrekte svaret. Spesielt godt husker jeg en episode noen uker etter fødselen. Jeg møtte på ei kvinne jeg kjenner og vi slo av en kort prat. Amminga ble raskt tema. Da jeg fikk spørsmål om hvordan den biten gikk, svarte jeg som sant var, at brystvortene hadde sprukket, jeg hadde store åpne sår og syntes det var veldig smertefullt å amme. (Veldig smertefullt er faktisk en underdrivelse. Det var MYE verre enn som så.) Tilbakemeldiga jeg fikk? "Men d e nå så kos,læll." Så da sa jeg meg like godt enig i det. Så kos,læll. "Læll" om alle kroppens muskler står i høyspenn og tårene triller nedover kjakene. SÅ kos!

Og nå er det snart på`n igjen. Hvis jeg bare greier å holde ut de siste dagene. Eller, det er vel ikke snakk om hvis, jeg er nok bare pent nødt. Men jeg kan likevel ønske at pia vil melde sin ankomst noen dager før termin. Det er lov å håpe!

*Håpe, håpe, håpe, håpe*

Bestemorbesøk og villmannskjøring

I dag fikk Margit besøk av Bestemor. (Merk: Bestemor med stor B!) Trøtt, smågrinete og helt sikkert lei av den kjedelige mammaen sin la hun seg i senga for å ta en dupp. Og en god dupp ble det. Veldig god. Og tydeligvis også godt å bli møtt av Bestemor når duppen var over. Det er alltid stas å få besøk av Bestemor. Som seg hør og bør. Og verden er gjerne et lysere sted når Bestemor er her. Og gjerne litt søtere, varmere og brunere. Som i sjokoladebrun. For når Bestemor er her, da vanker det gjerne en aldri så liten godbit. Som seg hør og bør.

Ikke verst å få servert sjokolade på et bestemorfang når duppen er over.

Sjokolade tilhører sjeldenhetene for Margit, og slik skal det være i maaaange år framover. Før i verden gikk det an for mor og far å ha ei skål med noe godt i stående på bordet. Den tiden er forbi. Margit har funnet ut hva ei godteskål er, og er den i syne, så er den i sinnet. Og denne jenta tar ikke et nei for et nei. Og bare èn er HELT uaktuelt. Så lenge det finnes, så skal det spises.

Må trykke etter for å sikre seg at alt blir med.

Det finnes (nesten) ikke grenser for hvor mye som går inn i den lille munnen. Det er veldig begrenset hvor mye munnen greier å jobbe med, og ikke minst hvor mye den lille kroppen greier å svelge, men helt utrolig hvor mye jenta greier å trykke i munnen når det er noe godt på bordet.

Hvor mye er egentlig en munnfull?

 Når festen er over for Margit, er festen over for alle. Som seg hør og bør. Og hvis man bare setter skåla utenfor synsvidde og rekkevidde,ja,da er alt i orden.

Sååå fornøyd etter sjokoladegumlinga.

 Og ikke nok med at Bestemor kom i dag, storebror kom også! Dobbel lykke! Det er alltid stas når storebror kommer hjem. For storebror er kjempemoro å leke med. I dag var det bilkjøring for alle penga. Med vinden i håret og skrens i svingene gikk det unna, til stor glede for store og små. Aldri før har vel noen kjørt rosa prinsessebil SÅ fort mellom kjøkkenet og stua her på Måsøvalen.

Tut og kjør!

Summa sumarum: En fantastisk dag. Og prognosene er også gode for morgendagen, da kommer nemlig også storesøster hjem. Og det er alltid stas når storesøster kommer hjem. Som seg hør og bør.

Ha en flott kveld og ei god natt,folkens! =)

Kamera

I går kom bursdagsgaven fra mann og barn. Sent? Ja, kanskje litt, men det må jeg ta på egen kappe. I sommer fikk jeg vite at jeg skulle få et nytt kamera i bursdagsgave, men jeg skulle selv få velge hvilket kamera jeg ville ha. Ting tar gjerne litt tid, men til slutt falt endelig valget på et Olympus Pen-kamera og i går kom vidunderet i posten. Hurra! Den som venter på noe godt, osv.

Så langt er jeg storfornøyd med kameraet mitt. Det er fortsatt mye som må læres, jeg kan ennå altfor lite om foto. Jeg har mye å lese meg opp på, for å si det slik. Da er det godt å vite at bruksanvisninga som var med kun var på fransk. Fransk er gresk for meg. (Hohoho, den var tørr, den!)

Som sagt havnet jeg på et Olympus Pen-kamera. Takket være varme anbefalinger fra broremann Marius. Selv var jeg i utgangspunktet innstilt på et speilreflekskamera, men det ble det altså ikke. For Pen er ikke speilrefleks, ei heller et kompaktkamera, men visstnok et hybridkamera. Altså en mellomting. Mindre enn speilrefleks, da det ikke inneholder speil, men gir bilder på høyde med speilrefleks. Det kan jeg like.
 Foreløpig har jeg ikke fått tatt så voldsomt mange bilder, men noen har det da blitt. Favorittmotiv? Akkurat dèt har nok ikke forandret seg med nytt kamera.

Flotte lillepia. Som snart skal bli storesøster. Riktig så heldig er hun, som får så mange søsken.

Er du mer enn gjennomsnittlig opptatt av kamera kan du lese om det her. Hvis ikke lar du det være. ;)

 

Og til min flotte mann og de (foreløpig) tre flotte barna:

  TUSEN TAKK FOR GAVEN! =) 

Service? II

Etter at jeg postet blogginnlegget i går, kom jeg på en annen butikk-episode som jeg gjerne vil dele.

For et par uker siden var jeg innom en butikk for å kjøpe youghurt til Margit. Denne butikken var relativt stor, og selvsagt var kjøleskapene og kassene i hver sin ende av butikken. 7,5 måneder på vei, diiiiger og med vond rygg vraltet jeg meg bort til kjøleskapene og fant en firepakning Litago youghurt. (Hvorfor i alle dager skal det ikke være mulig å kjøpe èn youghurt??) Jeg snudde så om og satte nesen mot kassene. Langt. Laaaangt. Kjempelangt, føltes det som. Jeg vraltet og vagget i vei og så målet nærme seg i det fjerne. Damen bak kassen så på meg og smilte mot meg det siste stykket av veien, nesten litt som for å heie meg fram. (Heldigvis var butikken så godt som folketom, den diiiiigre, gravide med vondt rygg hadde nok ikke tålt å stå lenge i kø denne dagen.) Jeg gikk rett bort til kassadamen, la Litago-pakken på båndet og smilte et svett smil. Og kassadamen smilte tilbake og "durtet" youghurten min. *Durt* Og durtet den igjen. *Durt* Og igjen. Men ingenting skjedde. Varen kom ikke opp,dessverre,og da selvsagt heller ikke prisen. Vi syntes det var fryktelig pussig, både kassadamen og jeg, men det er vel slikt som kan skje. Skjer sikkert kun den beste.
- La du merke te ka den koste? lurte kassadamen på.
Jeg sukket lett og ristet på hodet.
-Nei, det la æg itj merke te,du.
Kassadamen kikket da på meg og smilte pent:
-Kan du itj spreng å sjekk?

Service?

Service kan være så mangt og som kunde hos ulike forhandlere opplever man gjerne ulik service. Som regel er jeg rimelig godt fornøyd etter å ha gjort en handel. Jeg velger den varen jeg vil ha, går til kassen, smiler til kassapersonen og veksler noen velvalgte ord før jeg takker for meg og går. Helt greit. Enkelt og greit. Noen ganger viser det seg at varen ikke helt står til forventningene og da hender det jeg ønsker å bytte denne. Da tar jeg med varen og kvittering tilbake til butikken, smiler til kassapersonen, forklarer situasjonen, gjør et bytte, takker for meg og går. Enkelt og greit. Stort sett. Men ting går ikke alltid helt som planlagt. I dag har jeg vært på to forskjellige butikker for å bytte varer jeg har handlet.

Mandag 05.sept 2011, formiddag

For en uke siden ble det handlet ullklær til et av mine fadderbarn. Det var min kjære mor som handlet for meg, men vanskelig som jeg er, ble jeg ikke helt fornøyd med fargene. I dag tok jeg med klærne tilbake til butikken i håp om å få byttet til sprekere farger. Da klærne ble handlet var det tilbud på ullklær på denne butikken, noe som gjorde at jeg var veldig i tvil om jeg ville få bytte, iallefall om jeg ville få samme pris. Jeg var vel egentlig forberedt på å måtte betale et mellomlegg i og med at tilbudet var over. Vel framme ved kassen la jeg fram min sak og fikk deretter spørsmål om jeg hadde kvittering. Jeg hadde kvittering. Kvittering som viste at jeg betalte mindre for varene enn hva de nå kostet. "Jaja, æg gir dæg 30% på dem,læll. Da går d opp i opp." Kjempegreier! Men det viste seg at klærne i friskere farger var noen kroner billigere enn de mørke, traurige, så da ble det faktisk noen kroner til overs. Ikke verst. (Ikke bare på Europris man får mer til overs...) Da ble det en liten titt for å se om jeg fant noe fint til lillefrøkna mi. Og det gjorde jeg,gitt. Jeg tok med plagget til kassen og tok fram kortet for å betale full pris minus de 35 kronene som ble til gode på fadderbarnklærne. "Æg gir dæg 30% på hærre,å,æg." Mer kjempegreier! Storfornøyd! Tommelen opp!


Mandag 05.sept.2011, ettermiddag

For noen måneder siden kjøpte jeg en ny bilstol til Margit. Bilstolen ble kjøpt en god stund før det egentlig var nødvendig å bytte, men jeg tenkte jeg skulle slå til da jeg kom over et godt tilbud. Da jeg kom til butikken var det selvsagt utplukket (ikke alltid så greit å slå til på tilbudene i storbyen på timen når man bor på Frøya..), men de hadde èn stol igjen, nemlig utstillingsstolen. Jeg ble forsikret om at denne stolen var kjempebra, og at den ikke hadde vært brukt, annet enn til utstilling i butikken. Stolen ble kjøpt. Før jeg dro ble jeg anbefalt av personalet i butikken å ikke bytte til denne stolen riktig med en gang, i og med at Margit fortsatt var såpass lita. Men vi var jevnt over enige om at det uansett var greit å handle når det var tilbud. Jeg fikk med meg stolen og alle delene til monteringa (i og med at jeg fikk stolen som var brukt til utstilling var det ingen emballasje). Jeg fikk også beskjed om at det var bare å komme tilbake å bytte hvis ikke stolen passet. Noe den dessverre ikke gjorde. Vi har prøvd å montere den et par ganger, og i dag tok vi turen til butikken for å få hjelp til å få den montert, men det viste seg at det ble for liten plass i setet foran når stolen var montert på plass i baksetet. Vi ba derfor om å bytte til en annen modell. Stolen ble demontert og tatt med opp i butikken. Etter å ha ventet ei stund fikk vi beskjed om at de ikke kunne ta inn stolen vi hadde kjøpt. Begrunnelse: Stolen var ikke i emballasjen og den "så brukt ut". Dessuten var det for lenge siden jeg hadde kjøpt stolen. Overrasket og ikke minst skuffet prøvde jeg å forklare at stolen kom uten emballasje og ikke minst hvorfor den gjorde det. Til det fikk jeg til svar at "vi har ingen spesielle utstillingsstoler,vi". Jeg fortalte også at om stolen "så brukt ut" så så den ikke mer brukt ut nå enn da jeg kjøpte den, da vi ikke har fått til å bruke stolen. Spesielt skuffet var jeg over argumentet om at det hadde gått så lang tid siden jeg kjøpte den, det var jo tross alt de som anbefalte meg å vente med å bytte stol. Jeg kunne kanskje ha prøvd å montere den like etter at den ble kjøpt, men i og med at jeg fikk fortalt at det var bare å komme tilbake senere å bytte hvis det skulle bli noen problemer, så gjorde jeg nå engang ikke det. Etter lenge å vel å ha talt min sak sa ekspeditrisen at hun skulle overbringe mine argumenter. Som sagt, så gjort. Noen minutter senere kom hun tilbake. Jo, vi skulle få bytte stolen, men det var veldig beklagelig at den ikke var i emballasjen. Nå ville de få et problem med å selge stolen til en annen kunde. Uten emballasjen kunne de jo ikke garantere at stolen ikke var brukt, og det er veldig viktig at kundene føler seg trygge på det de handler og at de føler seg ivaretatt. Mitt spørsmål: Hva med meg som kunde? De hadde jo ingen  betenkeligheter med å selge meg en stol uten emballasje. Og det var tydeligvis ikke veldig viktig at jeg følte meg ivaretatt som kunde. Jeg har handlet mye på denne butikken det siste halvannet året og har alltid vært veldig fornøyd med servicen. Inntil i dag. Etter to timer (TO TIMER!) fikk vi endelig ordnet opp. Margit har nytt sete, som passer i bilen og som er greit å montere. Hurra! Det hun derimot mangler er en solskjerm. Men vi har solskjerm. Til stolen vi leverte. For da jeg kjøpte stolen, kjøpte jeg også en solskjerm til den. Det var den siste de hadde, den hadde vært montert på stolen jeg kjøpte. Og jeg fikk den uten emballasje. Den kunne de ikke ta inn igjen uten at den var i emballasjen, for da kan den ikke selges. (Annet enn til meg, tydeligvis.)

Lettet over at vi fikk byttet stolen, men sliten og ør av all argumenteringen gikk jeg fra barnebutikken.

Heldigvis, tenkte jeg, heldigvis har jeg formiddagens bytte-tur å leve på.

GÅR! HUN GÅR!

Babyen vår går! Bittelille Margiten vår! Tullerusk! Men hun går ikke så langt ennå, det blir ikke så mange skritt av gangen. Rekorden i dag er 20 sammenhengende skritt. Ikke er hun så voldsomt stødig heller, men det blir vel med tid og stunder. Øvelse gjør mester, er det noe som heter. Og Margit øver. Og øver. Og øver. Og elsker det! Det er tydeligvis moro å gå. For mor og far og storesøsken er det kjempestas, men det er minst like moro for lille Margit selv.

De aller første skrittene kom et par uker etter at Margit ble ett år. Siden har det blitt noen få skritt dann og wann, men de siste par dagene har det tatt helt av. Nå handler det meste om å gå. Fram og tilbake. Hit og dit. I morgen har Margit barnehagefri, så nå har vi ei laaaang helg foran oss til øving. Og øving. Og øving. Og plutselig er Margit klar for å løpe sammen med alle barnehagevennene. Det er sikkert det hun øver til. ;)

Ønsk oss lykke til med øvingshelga, folkens! =D