onsdag 12. oktober 2011

Lille Vår

I dag fikk jeg en kjempefin gratulasjon på facebook av ei veldig trivelig dame. Sammen med gratulasjonen sendte hun sangen "Lille Vår" av Lars Bremnes. En for meg helt ukjent sang, helt til i dag. I dag har jeg hørt på den flere ganger, og jeg liker den bedre og bedre for hver gang. Veldig behagelig melodi og helt fantastisk tekst. Som jeg kjenner meg veldig igjen i i disse barseltider. Lytt og nyt.


Vi veit`kje kæm du e, eller kæm du ligna,
men du ska vite det, i dag e du velsigna.
                      Gud, kor vi ha venta, sånt et under av ei jenta.



Tusen takk for den flotte gratulasjonen!

mandag 10. oktober 2011

Trøtt

Her i huset er vi alle trøttinger i dag. Mor og far i huset har sovet forsvinnende lite de siste nettene, Reidun likeså. Reidun har vett til å ta igjen det tapte på dagtid, mor og far ikke like så. Reidun sov en kjempelang dupp mens Margit var i barnehagen i dag. Og hva brukte så mor denne dyrebare tiden til? Joda, valget falt på husarbeid. Feil valg, nå kan jeg angre meg,nå. Og det gjør jeg. Men det er for sent å snyte seg når nasen er borte.

Margit og Julie har også vært trøttinger i dag. Julie har ikke fått sovet særlig i natt, og har brukt det meste av ettermiddagen til å ligge på sofaen sammen med Reidun. Herlige jenter.

Noen dupper på sofaen,




 Margit,stakkar,ble sendt i barnehagen uten kosegrisen Jeremy i dag. Og det går da vitterlig ikke an å sove uten Jeremy. Det ble en bitteliten dupp i bilen på tur hjem fra barnehagen, men langt fra nok til å bli noenlunde uthvilt.

mens andre dupper i bilen.


De siste morgenene har Margit sovet leeeenge. Mye lengre enn normalt. I dag ble hun vekt kl ni. Mandag er barnehagedag, og siden det er så lenge siden Margit har lekt med de andre barnehagebarna (hun var hos bestemor på Orkanger mens vi var på sykehuset) vekket vi henne kl ni. Vanligvis har Margit vært i full vigør lenge når klokka er så mange, men ikke i dag. Ei heller i går. De siste nettene har Hans og jeg sovet på skift og i går var det vaktskifte kl halv åtte. Hans gikk da for å ta seg en strekk på senga før Margit sto opp. Reidun og jeg satte igang med pupping, før vi tok en velfortjent strekk på sofaen. Etter ei stund våknet jeg og kikket på klokka. Da var den ti. TI! Og ikke en lyd fra Margit. Reidun ble lagt ned og jeg gikk for å se innpå til Margit. Joda, jenta pustet og sov som en stein. Og det fortsatte hun med, helt til klokka elleve. ELLEVE! Det er lenge dèt, spesielt for ei som vanligvis vil opp rundt halv sju. Ikke rart mamma`n ble skremt. Det tar tydeligvis på å bli storesøster.

søndag 9. oktober 2011

At last

Ny sang på hjernen. Nå er det At Last av Etta James som svirrer rundt i topplokket. Nydelig låt, med nydelig tekst til ei nydelig jente.

At last, my love has come along
My lonely days are over
And life is like a song
Oh, yeah, at last
At last. Endelig. Endelig er hun her. Vår fantastiske lille Reidun.

På fredag dro vi fra Orkanger med intet mindre enn TO flotte småjenter i baksetet. Etter noen meget behagelige dager på Orkdal Sjukehus satte vi kursen mot Frøya og Måsøyvalen. Utrolig godt å bli bortskjemt på fødeavdeliga, men også utrolig godt å komme hjem igjen. :)
Tusen takk for alle gratulasjoner og hilsener vi har fått den siste uka!