En time i manko

Dette døgnet mangler en time, jeg er nok ikke alene om å kjenne litt på det i dag. Det mangler en søvn-time, og det har gjort seg gjeldende helt siden Margit bestemte seg for at nok var nok og krevde å få stå opp i morges. Ikke det at hun våknet spesielt tidlig, for hun gjorde ikke det. Heller tvert imot. Trodde jeg.

Klokka halv åtte våknet jeg av pludringa til Margit. Oi, tenkte jeg, nå har hun sovet lenge! Godt å få ligge attpå. Men den gleden varte ikke lenge. Plutselig husket jeg deigen jeg satte på kjøla i går kveld, som nå var overmoden for utbaking og steking. Og som måtte være ferdig i god tid før kl 10.00, for da skulle vi dra.(Og et sted inni der skulle det være plass for pupping, dusjing og påkledning.) Jeg hadde lovet å bake til kirkekaffen i dag, noe jeg (et meget kort) øyeblikk angret bittelitt på. "Og husk at klokka skulle stilles i natt, så nå er den halv ni", kunne Hans fortelle. Panikk! Som gikk veldig fort over,da det raskt viste seg at klokkene på telefonene hadde stilt seg selv i løpet av nattens mulm og mørke. Men selv om panikken la seg, følte jeg litt på tidspresset. Jeg hater stress! Og stress kommer av tidspress. Mens pappan ga Margit grøt, kastet jeg meg over bakinga. Joda, det skulle nok gå sånn rimelig akkurat. Og mens jeg sto der med armene godt nedi deigen, hva skjedde så?? Jo, da gikk selvsagt strømmen! *Sukk* Jaja, jeg får iallefall bake den ut, tenkte jeg og fortsatte. Blir det krise får jeg ta med brettene til kirka og håpe på at det er strøm der. Og ikke lenge etter at tanken var ferdig tenkt, kom strømmen tilbake. Lettelse! Men bare for en stakket stund. *Sukk*

Det ble bakst (det ordner seg for snille piker) og det ble gudstjeneste. Intet mindre enn fantastisk gudstjeneste! Det meget korte øyeblikket jeg muligens angret bittelitt på lovnaden min, ble gjort til skamme, jeg er nå kjempeglad for at jeg dro. Familiegudstjeneste er alltid trivelig, og denne var spesielt trivelig. Kirka har et flott samarbeid med kulturskolen og resultatet er  forbløffende. Kirkerotter og barnekor ga en energiinnsprøytning som på meget god vei veier opp for den manglende timen i dette døgnet.

Kirkerotter + barnekor + fantastisk sangpedagog + ypperlig prest = HERLIG OPPLEVELSE!

Tusen takk til dere alle! 

Sitter her aleine...har vært her lenge nå...

Det siste er ikke helt sant, det er ikke så lenge. I alle fall ikke at jeg har vært aleine. Og det første er forsåvidt ikke helt sant det heller, for Margit ligger og sover på soverommet. En ting som er fryktelig langt fra sannheten er at livet er for kjipt, det er det aldeles ikke. Ikke mitt, og forhåpentligvis ikke ditt heller.

Uansett, poenget er at det er fredagskveld og jeg er alene i den forstand at jeg ikke har selskap i noen. Og det skal gå fint det, jeg tror nok at det skal gå veldig så fint. Det er ikke så mye som skal til for at en fredagskveld skal bli fin. Her ser du min oppskrift (èn av flere, vel og merke) på en god alenefredagskveld.

Varm kaffe og mokkabønner er ikke bare godt, det er VELDIG godt, og ei god bok gjør alltid susen. Når det gjelder denne boka, så kan jeg ikke ennå si om den er god eller ikke. Men jeg kan si deg det senere, for eksempel når jeg er ferdig. :)

Ha en flott fredagskveld, det skal iallefall jeg!

ÅÅÅÅÅ, SÅÅÅÅ STOOOOR!!!

Margit, altså. Har blitt sååååå stor. I alle fall sies det så. Uansett hvor vi ferdes. "Så stor hun har blitt!" "Så stor hun er!" "Så stor ei jente!" Og hun er det. Kjempestor! Og samtidig bittelita. Rare greier. Noen ganger tar jeg meg selv i å bli overrasket over hvor stor hun er. Mest ser jeg det på klærne, plutselig blir klær som før i verden var diiiigre babyklær passende. Og det er faktisk sant at det skjer helt plutselig! Opptil flere ganger har jeg opplevd at klær som jeg tror er for store sitter som et skudd når jeg prøver dem på. Og det er flott når det gjelder voksne, men ikke fullt så flott når det gjelder de minste. Når det sitter som et skudd, da er det dessverre ikke lenge til det er for smått. Noe som også skjer helt plutselig.

Men en og annen gang prøver jeg på klær som jeg tror kanskje er passende, men så er de fortsatt veldig store. De gangene det skjer, er det nok fordi klærne er så nydelige at HÅPET om at de skal passe er så stort at jeg tror det. Det skjedde i dag. Margit har nemlig fått seg nye klær av oldemor, nydelige klær som oldemor har strikket selv. Og det bare til Margit. Hun er heldig! Dette måtte selvsagt prøves, men dessverre er de litt i største laget foreløpig. Det som er så godt med klær som er så nydelige, det er at man kan bruke dem allikevel. Man må det, for plutselig sitter de som et skudd og like etterpå, ja, da vet du hva som skjer.

Uansett, klærne til Margit, det er ikke noe hva som helst, altså! Se bare her:

Hjemmestrikket og vaskeekte VM-genser og bukse, folkens!

I dag fikk vi luftet antrekket for aller første gang. En kjapp handlerunde på nærbutikken ble jomfruturen, det var faktisk alt vi hælte med i dag. Resten av dagen ble vi inne, pussig nok.

Og husk: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!

Har jeg hørt, vet ikke helt om jeg tror på det...

Det står i alle fall ikke på klærne her i gården. Takk, oldemor!

Se hvilken morgenstund

Men solen er ikke rød og rund, så tidlig er det ikke. Heldigvis. Jeg bruker å si at alt før kl 06.00 er for tidlig. I dag fikk jeg faktisk ligge og dra meg HELT til kl 06.30! Også på en lørdag! Skal ikke klage da. I det hele tatt skal jeg ikke klage på oppvåkningene om dagen. Fra å bli vekt med et skingrende og hjerteskjærende hyl i lange tider nå, har det plutselig gått over til å bli søt uskyldig pludring på morgenkvisten. Og hvem kan vel si at det ikke er litt kos å våkne til litt ma-ma-ma eller ba-ba-ba?

Når babyen så har kommet opp, er det ganske så bråttom med frokosten. Pupp er det første, men det er ganske så raskt unnagjort. Margit er ikke så voldsomt ivrig på puppinga lenger. Så kommer grøten. Den er hun ivrig på! Mer enn ivrig, faktisk. Og da er det ikke så raskt unnagjort,gitt. Og det er egentlig ikke fordi selve spisinga tar så lang tid, det er alt som skal skje imellom.

 Margit har nemlig verdens beste fingre. For hver gang det kommer en skje med grøt, skal fingrene inn og det skal suttes iherdig. Jeg er glad jeg ikke har like gode fingre som Margit!

 Og Margit har veldig fint hår. Som er veldig godt å kose med. Med jevne mellomrom skal det koses med håret. Gjerne med fingre som er fulle av grøt. Da er kosen best.

 Skulle det (mot all formodning) havne en aldri så liten grøt-dært på bordplata, ja, da ligger den tynt an. I alle fall blir den smurt tynt utover. Og dette krever full konsentrasjon, man kan ikke spise mens man smører grøt utover bordplata.

Til slutt kommer vi i havn med maten, dog ikke uten at babyen er dekt av grøt. Da er det tid for en liten kattevask, et bleieskift og rene klær. Og NÅ er dagen i gang. Solen er ikke rød og rund, og strengt tatt kan det vel ikke kalles morgenstund lenger, heller. 

GOD HELG, ALLE SAMMEN! :)

Skit og pannkak!

At det er stor forskjell på skit og pannekaker er vel noe alle vet. De aller fleste av oss, om ikke annet. De av oss som har smakt pannekaker, det er vel en forutsetning. Margit smakte det for aller første gang i dag, og det var godt, må vite! Det var "painnkak"! Det aller meste er det. Godt, altså. Eller painnkak om du vil. Men ikke riktig alt. Ikke middagsglass fra butikken. Det er ikke painnkak. Heller ikke joikakaker. Men bortsett fra det, så er det meste painnkak. Og godt er det! Hun er ikke vanskelig å be når det gjelder mat, den dama. Vi er heldige sånn.

Se så fornøyd man blir av å spise pannekaker!  

Dårlig humør? Spis en pannekake! :)

Ny i verden!

I blogg-verdenen, vel og merke. Jeg kjenner at jeg er litt nervøs pga denne blogge-greia. Fåglarna skal vite hvorfor. Det går nok over når jeg ikke er så ny i verden lenger.
Det er nok mye som vil forandre seg etterhvert som jeg blir mer kjent med dette fenomenet, vil jeg tro. Med bloggen, altså. Alt annet vil nok gå sin skjeve gang uavhenging av bloggen. Og det er bra.

Ønsk meg lykke til, kjære frender!