Gal av lengsel

Husker du den? Sangen? Av Postgirobygget? Som ble kjempepopulær for noen år tilbake, da den ble brukt i en tv-reklame?  Dette refrenget har kvernet rundt og rundt i hodet mitt de siste dagene.

Gal av lengsel, gal av å savne deg.
Gal av å tenke, og av å vente på deg.
Jeg blir gal av det å tenke på at jeg bare tenker at jeg savner deg.
Og apropos så håper jeg at du tenker at du savner meg.

Spesielt den andre linja går igjen. For det er mye sånn jeg føler det om dagen. Såååå utrolig lei at det grenser til galskap. I dag er det 13 dager til termin. To uker går vanligvis veldig fort, men akkurat nå synes jeg det virker veeeeldig lenge. Men hva hjelper vel det? Må nok bare smøre meg med tålmodighet. *Sukk* 

Jeg kom forresten over denne fine tegninga på nettet:

Selv om jeg ikke har hatt de store plagene i svangerskapet, kan jeg kjenne meg veldig igjen i denne. Det er nok mange som kan det. Vi har gjerne en tendens til å gi det svaret som forventes av oss i slike sammenhenger.

Selv strevde jeg veldig med amminga da Margit var nyfødt og husker veldig godt hvor opptatt alle var av dette med amming. (Til og med folk jeg aldri hadde møtt før spurte om jeg hadde melk til ungen og om hun fikk pupp eller flaske.) Dum som jeg var svarte jeg ærlig da kjentfolk spurte hvordan det gikk med amminga. Altfor ofte ble jeg klar over at "joda, det er så koselig,så" er det korrekte svaret. Spesielt godt husker jeg en episode noen uker etter fødselen. Jeg møtte på ei kvinne jeg kjenner og vi slo av en kort prat. Amminga ble raskt tema. Da jeg fikk spørsmål om hvordan den biten gikk, svarte jeg som sant var, at brystvortene hadde sprukket, jeg hadde store åpne sår og syntes det var veldig smertefullt å amme. (Veldig smertefullt er faktisk en underdrivelse. Det var MYE verre enn som så.) Tilbakemeldiga jeg fikk? "Men d e nå så kos,læll." Så da sa jeg meg like godt enig i det. Så kos,læll. "Læll" om alle kroppens muskler står i høyspenn og tårene triller nedover kjakene. SÅ kos!

Og nå er det snart på`n igjen. Hvis jeg bare greier å holde ut de siste dagene. Eller, det er vel ikke snakk om hvis, jeg er nok bare pent nødt. Men jeg kan likevel ønske at pia vil melde sin ankomst noen dager før termin. Det er lov å håpe!

*Håpe, håpe, håpe, håpe*