Snørrebaby

Jeg har fått en snørrebaby. En veldig så snørrete en. Og da er det ikke så greit å være verken baby eller mamma. Nå ser det ut til å gå noe bedre (bank i bordet!), men i går og i natt var det skikkelig strevsomt. Og mor prøvde alt som prøves kan, morsmelk i nesen, saltvannsspray og sånn rar snørrsuger. Men ingenting ble liksom helt bra. Jeg prøvde til og med å legge meg sammen med babyen min, med snørrebabyen min tett inntil meg. Dette må bli bra, tenkte jeg. (Den siste tiden har debatten om babyers søvnvaner blusset opp igjen, og nå ser det ut til at det eneste saliggjørende er å la den lille sove sammen med mor og far.)  Men det ble ikke bra. Det ble ikke bra i det hele tatt.

Til syvende og sist fant jeg èn ting som fungerte for min snørrete baby; i mors armer, tett inntil mors kropp kunne det til nød soves. Mage mot mage, hode mot bryst. Helst i høyden, mens mor vugget og rugget. Men mor så ikke helt for seg å stå oppreist hele natta. Det hele endte med storslagen dandering av puter i senga, slik at mor kunne holde babyen på akkurat samme måte i senga, mens hun til en viss grad slappet av litt selv.

Sliten snørrebaby sover dupp i mammas armer.

Men det ble heller ikke bra. I alle fall ikke helt med en gang. For mor sto jo tross alt ikke, hun satt. Babyen ble holdt på akkurat samme vis, men det var tydeligvis ikke det samme. (Hvordan i alle dager merker de forskjell??)
Etterhvert, når mor bysset og sang og bysset og sang, da ble det til slutt. Reidun sovna, og hun pustet tungt. Selv turte jeg ikke helt å sove ennå, jeg måtte høre at hun pustet, at hun snorket. Så lå/satt vi der da. Mage mot mage, hode mot bryst, mens mor tenkte på alle foreldrene som en gang mistet sine små i krybbedød fordi de små ikke ble lagt på ryggen. Eller fordi mor eller far la seg på dem i søvne. Eller fordi, eller fordi. Heldigvis slapp disse tankene etterhvert taket og mor greide også å slappe av litt. Noen stunder sov jeg faktisk bittelitt også. Det var nok ikke den beste søvnen jeg har hatt, men det var søvn. Og det var kjærkomment. 
Nå håper jeg for alles del at denne natta blir bedre. For selv den heldigste mamma kan bli sliten i blant.

Har du gode tips for bittesmå, snørrete neser? Jeg tar imot med takk!