Kollaps i sofakroken...igjen

Jentene sover i sengene sine, far er ute på vift og mor sitter i sofakroken med pc-en på fanget. Nok en gang hadde mor store planer for disse alene-timene. Planer for husarbeid, planer for et avslappende karbad, planer for en varm kopp te og ei god bok, planer for planlegging. Nok en gang ble planene tatt av vinden. Det skjer ofte i disse dager. Men ikke alltid, det hender seg også at de renner ut i sand. Eller koker bort i kål, alt ettersom.

Så sitter jeg her da. Igjen. Og har ikke fått èn eneste ting av det jeg hadde planlagt. (Bittelitt har jeg faktisk rydda, men det er ikke stort mer enn at man nå kan komme seg fra stue til kjøkken uten å vasse i leker.) Igjen starta det med facebook. Jeg skulle bare sjekke facebook. Også skulle jeg bare veksle et par ord med noen venner på chat. Så var det noen bilder jeg skulle se på. Og ei nettside jeg skulle sjekke. Og alt det der gjorde jeg. Og egentlig er jo alt det der rimelig fort gjort. Det er bare det at...når man først har satt seg ned..... HIMMEL OG HAV, så godt det er å sitte her! Helt i fred. Ikke en lyd, annet enn klokka som tikker og den evinnelige vinden som uler rundt hushjørnene. For uansett hvor fantastisk dagen har vært, og uansett hvor mye man koser seg sammen med de søte små, så er det ubeskrivelig godt når roen senker seg over et småbarnshjem. 

Hjerteknuserne mine. Som gjør meg vanvittig glad, ubeskrivelig stolt, skremmende sårbar, til tider mer enn sliten og ikke minst; grenseløst ineffektiv.

Takk for i aften, godtfolk! Det er på tide å flytte skrotten fra sofa til seng..