På grått papir

Når man skal pakke inn en bursdagsgave til en gutt på syv år, da er ikke rosa Hello Kitty-papir ens førstevalg. Da jeg i dag skulle pakke inn en slik gave, var rosa Kitty-papir det eneste som var å oppdrive i huset. Jeg prøvde lykken på butikken, men ei heller der var det mye hjelp å få. Eller forresten, det var vel akkurat dèt det var. De hadde ikke innpakkingspapir, men jeg fikk et lurt tips fra en av de ansatte; gråpapir. Pakk inn gaven i gråpapir, pynt med et fint bånd og kanskje noen enkle tegninger med farger. Så enkelt!

Nå hadde ikke jeg noe fint bånd liggende, men en sånn refleks som man kan slenge rundt håndleddet gjør vel samme nytten. Og ikke er jeg stor på tegning, men jeg er en racer på klistremerker. Så da ble det refleks og klistremerker, pluss et kort, selvsagt. Og plutselig var innpakkinga gjort. Gråpapir, med kløvere og marihøner.

Jeg er litt usikker på om kløvere og marihøner er det kuleste sju år gamle gutter vet, men jeg er ganske trygg på at det er kulere enn Hello Kitty.

En annen ting jeg er usikker på; bryr sju år gamle gutter seg så veldig om hvordan innpakkingspapiret ser ut? Det kan nok være at poden ikke hadde tenkt så nøye over innpakkinga om jeg hadde valgt å bruke et litt diskret julegavepapir. For julegavepapir har jeg. Massevis.