Jeg har kjempelyst til å skrive et heidundrende blogginnlegg. Et skikkelig artig et, et som det hadde vært moro for folk å lese. Men hva i alle dager skal jeg skrive om?? I løpet av en hektisk hverdag dukker det opp mange situsjoner og hendelser som jeg tenker at "dette kunne blitt et skikkelig bra blogginnlegg". I kveld, tenker jeg da. Etter at ungene har lagt seg. Men når kvelden kommer, når begge småttisene er i seng og mor har krøpet opp i godstolen, da gidder mor faktisk ikke mer. Gidder ikke å bruke energi på å erindre hvilke situasjoner og hendelser jeg tidligere tenkte på (for du må ikke innbille deg at tanken holder stort mer enn 3-5 min i dette surrehodet) , gidder ikke å åpne picasa for å finne bildene jeg engang tenkte hadde blitt supre på bloggen og gidder iallefall ikke å vri og vende på ord, slik at teksten blir noenlunde underholdende. Og hva ender jeg så opp med? Jo, et blogginnlegg blottet for innhold, mening og vittigheter. Ikke akkurat definisjonen på heidundrende. Bedre lykke ved en senere anledning.
Nå skal jeg ta fram boka mi og lese en liten snutt før sengetid. Dèt gidder jeg, iallefall når boka er bra. Og den er BRA. Iallefall så langt. Er du en krim-elsker? Da vil jeg anbefale Karin Slaughter. Nådeløs spenning.
Så ble da ikke dette innlegget helt blottet for mening likevel, et boktips er aldri å forakte. God bok, som Minken Fosheim en gang sa. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så trivelig med en kommentar, du! :)