Dagen derpå

Etter den søte kløe kommer den sure svie. I går hadde vi en aldeles nydelig dag. Reidun ble døpt, og dagen ble behørig feiret med gode venner og nær familie. Igjen; en fantastisk dag.

Det samme kan dessverre ikke sies om dagen i dag. Etter å ha vært småtufs i noen dager har forkjølelsen nå brutt ut hos de voksne i hjemmet. "Håper virkelig ikke de minste blir dårlige denne gangen." Akkurat den tanken har jeg tenkt mange ganger de siste dagene. (Før helga ble storesøster Julie syk, og hun er ikke blitt bra ennå, dessverre. En varm god bedring-klem henne.) Så ble det altså min og Hans` tur. Men så er det engang sånn når man er voksen, at selv om man er litt pjusk så må ting gjøres.

I formiddag dro Reidun og jeg til kirka for å rydde etter det flotte selskapet i går. Det var ikke så veldig mye som sto igjen, men pynt måtte ryddes vekk, søppel kastes og bord og stoler settes tilbake på plass. Og det skulle jo være ganske så fort gjort. Det skulle vise seg at Reidun ikke hadde noen planer om å gjøre dette enkelt for mor. Det endte opp med at de siste oppgavene ble utført med en ikke mer enn passelig begeistret Reidun på armen. Varme, slitne og fornøyde med å være ferdig dro vi fra kirka. Vel hjemme ble det litt tid til avslapning og kos (mamma tok noen bilder av den nydøpte jenta si) før Reidun igjen ble urolig. Babyfeber (og et rart utslett i panna) var et faktum og det hele endte med en liten tur innom legevakta. Heldigvis var det ingenting som tydet på noe skummelt, og utslettet forsvant når paraceten begynte å virke.(Gjett om jeg følte som ei skikkelig hønemor da vi kom inn til legen og jenta var både fri for både feber og utslett?!) 


Sånn ser iallefall Reidun ut i dag, nydøpt og fri for utslett:

 
Så får vi bare håpe morgendagen kommer med blanke ark og fargestifter tel. :)